Bakgrunn

For at Sikt skal fremstå mest mulig enhetlig utad, trenger vi en navnepolitikk for nye produkter og tjenester som vi utvikler. Navnepolitikken bygger dels på den etablerte navnetradisjonen som vi ser hos forløperne til Sikt, og dels på Språkrådets retningslinjer for fastsetting av navn i staten.

Disse retningslinjene inkluderer følgende føringer: “(…) Tydelige, gjenkjennelige og faste navn gjør det lettere å orientere seg i samfunnet. Derfor kan vi legge til følgende kontinuitetsprinsipp: Innarbeidede navn bør ikke fjernes eller justeres uten svært god grunn. Når et navn skiftes ut, kan det være en fordel at det beholder en viss tilknytning til det forrige navnet.”

Retningslinjer for valg av navn på produkter og tjenester

• Navnet skal beskrive det tjenesten eller produktet leverer/gjør
  • Beskrivende navn er i utgangspunktet det beste, for de er forståelige. Mer komprimerte, «symbolske» og «kreative» navn kan fungere hvis de er lette å huske, har en viss informasjonsverdi og relevans, og ikke peker i for mange retninger.
• Navnet skal være så kort som mulig, enkelt å uttale, samt lett å lese, skrive og huske
  • Hvis en tjeneste/produkt dekker flere områder, vil det ikke alltid være mulig å få med alle fagområdene. Det kan være nok å ha med de viktigste.
• Navn bør gi assosiasjoner til det tjenesten/produktet leverer, og være saklige og jordnære
  • De bør ikke være sterkt preget av reklamespråk eller skiftende trender. Det er bedre at et navn blir oppfattet som litt traust, enn at det blir oppfattet som jålete og fremmedgjørende.
• Navnet skal følge den gjeldende rettskrivningen i Norge
  • Som hovedregel skal vi ha stor forbokstav, deretter små bokstaver. I akronymer skal det være sammenheng mellom akronymet og det fulle navnet. Akronymer skrives med store bokstaver.
• Navnet skal kunne brukes eksternt i sin helhet, og uten forkortelser
  • Nye forkortelser må forklares og innarbeides for å gi mening til brukeren. Det kan også skape forvirring, og er generelt noe vi unngår i språket vårt eksternt. Navnet bør derfor ikke være så langt at det må forkortes.
• Navnet skal være unikt i markedet
  • Vi ønsker ikke å konkurrere med navn til andre tjenester i markedet. Dette er også viktig i forbindelse med domenekjøp. Sjekk derfor alltid om navnet er unikt.

Særskilt for engelske navn

Den beskrivende delen av navnet kan oversettes til engelsk. Eventuelle akronymer og egennavn oversettes ikke.

Prosedyre for valg av navn

Ved etablering av nye navn skal Seksjon for kommunikasjon bli involvert for å gi råd i prosessen fram mot forslag til navnevalg. Divisjonsdirektør for aktuell divisjon fatter beslutningen om navnevalget i samråd med kommunikasjon.

Navneprosess

Kommunikasjonsenheten i Sikt kan bidra med råd og refleksjoner rundt navnevalg, og i tillegg lage en god prosess for å finne et godt navn. Involver derfor kommunikasjon tidlig i prosessen når du skal finne nytt navn.

Det er ingen fastlagte kriterier for hvordan navneprosessen skal foregå, men du kan vurdere disse stegene:

• Navneworkshop med involverte i produktteamet og kommunikasjon, hvor vi sammen idémyldrer, reflekterer og kommer frem til et godt navn som stemmer overens med kriteriene våre.
• Rask brukertesting av assosiasjoner til foreslått navn, for eksempel ved å spørre 5–10 kollegaer om hva de assosierer ett eller flere navneforslag med.
• Undersøke hvilke andre tjenester/produkter som eventuelt bruker navnet. Sjekke om navnet er patentert som merkevare.
• Endelig beslutning av nye produktnavn gjøres av divisjonsdirektør, i samråd med kommunikasjon.
• Grafisk utforming av navnet, i samarbeid med Seksjon for kommunikasjon.
• Kunngjøring av navnet i aktuelle kanaler.