Gå til innhold

Stil og tone

Klarspråk

Å skrive klart og tydelig reduserer misforståelser og sparer oss for tid. Det er også et viktig demokratisk prinsipp, og bidrar til at innbyggerne forstår hva staten driver med. Prinsippene for klarspråk er retningslinjer utarbeidet av Språkrådet, som skal gjøre det enklere å skrive – og enklere å forstå! På denne siden finner du noen enkle skrivetips som hjelper deg på vei, og lenker til flere ressurser.

Vi har to hovedmål for språk i Sikt:

  • Sikt skal bruke et enkelt og aktivt språk, med en hyggelig og direkte tone.
  • Vi bruker ikke flere eller vanskeligere ord enn vi trenger, men nok til at leseren forstår hva vi mener.

7 enkle prinsipp for klarspråk

  • Se for deg hvem du skriver for
    Hvem er målgruppen? Hva vil du at leseren skal gjøre eller vite etter å ha lest teksten?
    Tenk på hvilken situasjon leseren er i: Har de gått inn på en nettside for å finne informasjon, eller er de mottaker av en epost i en hektisk hverdag?
    Det å se for seg leserne og hva du vil at de skal gjøre, hjelper deg med å spisse budskapet. Det kan også gjøre det enklere å unngå stammespråk og tekniske uttrykk.
  • Ha et aktivt språk
    Ha aktive verb, og vær tydelig på hvem som skal gjøre hva i teksten.
    Eksempler:
    Ikke «Det anbefales å (...)», men «Vi anbefaler at du (...)»
    Ikke «Det gjennomføres årlig rapportering i helseforetakene på (...)», men «Helseforetakene rapporterer årlig på (...)».
    Ikke «Det vil utarbeides en plan» men «Styret utarbeider en plan».
  • Bruk enkle ord og forklar faguttrykk
    Sløyf unødvendige og fremmedgjørende ord. Hvis du må bruke tekniske eller juridiske begrep, forklar dem.
    Hold det så enkelt og muntlig som mulig.
    Eksempler:
    «For eksempel» heller enn «Eksempelvis»
    «Det er viktig at» heller enn «Det er avgjørende at»
    «Husk også» heller enn «Videre er det viktig at»
    Når du introduserer en forkortelse eller et begrep: Skriv forklaringen helt ut første gang.
  • Sett punktum
    Det er lett å gå seg vill i lange setninger. Punktum er din venn!
    Del opp lange setninger, og hjelp leseren til å skjønne poenget.
  • Løft fram poenget
    Når vi leser på skjerm, så skumleser vi oftere. Poenget må derfor løftes fram i setningen.
    For eksempel slik: Flytt poenget til starten av setningen, siden vi ofte skumleser på skjerm.
    Tenk over hva som er viktigst i teksten din. Løft poenget fram og opp – i emnefeltet, i mellomtitler, i starten av setningen, eller i starten av avsnittet. Du skjønner poenget.
  • Bruk mellomtitler og del opp store tekstbolker
    Hvis teksten blir lang, del opp med mellomtitler og linjeskift. Mellomtitler hjelper til med å strukturere innhold og løfte fram poeng.
    Flere avsnitt gir bedre lesbarhet, særlig på nett. Maks fire linjer per avsnitt og maks fire avsnitt før ny mellomtittel er hovedregelen. Du kan gjerne ha hyppigere mellomtitler, men helst ikke sjeldnere.
  • Ha en hyggelig tone
    Konkrete og aktive verb, korte setninger og direkte tiltale (du-form) gir en mindre formell stil. Det gjør også avstanden mellom tekst og leser mindre.
    Følger du de syv tipsene på denne siden, hjelper det deg på god vei til en hyggelig tone.

Når vi skriver for nett

Når vi skriver tekst for nettsider, er det også et par andre tips som gjelder.

1. Lenking i tekst

Lenker skal ikke stå i overskrifter. De skal heller ikke stå i ingresser, men i den løpende teksten. Husk at øynene våre søker seg mot lenker, så vær bevisst på bruken.

Vi skiller mellom hjelpelenker og handlingsdrivende lenker:
Hjelpelenker er ressurser som du legger inn i teksten, for eksempel på et bestemt ord, for å vise at det finnes mer informasjon om dette temaet andre steder.
Handlingsdrivende lenker er lenker du vil at leseren skal klikke på. En god lenketekst er mellom 4 og 12 ord og har en beskrivelse av hva som skjer når du klikker på lenken.
For eksempel: Ikke “Les mer her”, men “Les hvordan du fører timer i DFØ”.

Lenketeksten skal beskrive lenkemålet. Bruk gjerne tittelen til lenkemålet som inspirasjon. Husk også at vi ønsker å beholde leseren på våre sider, så bruk henvisninger til sikt.no dersom det finnes.

Blinde og svaksynte får lest opp lenker, da hjelper det ikke med en drøss lenker som sier "les mer her". God lenketekst, UU-tilsynet

PS! Hvis du skal utheve tekst, bruk kursiv eller fet skrift (men ikke overdriv). Ikke bruk understreking, da dette kan bli oppfattet som lenker.

2. Konsekvent begrepsbruk

Det er et WCAG-krav (Web Content Accessability Guidelines) om konsekvent begrepsbruk på komponenter. De skal ha samme navn hver gang.
Det kan gjerne også videreføres til begreper generelt: Bruk samme ord om samme fenomen hver gang.

3. Søkemotoroptimalisering – SEO

SEO handler om at Google og andre søkemotorer finner fram til sidene våre. Da må vi legge til informasjon på bestemte steder, og bruke ord som brukerne våre bruker.

Identifiser søkeordet og bruk det i:

  • Artiklenes titler, metatitler og metabeskrivelser
  • Det første avsnittet av artikkeltekstene
  • Minst én overskrift i artikkelteksten
  • Alt-tekst på bilder
  • Nær slutten på artikkelen/siden

Bruk også søkeordet jevnlig gjennom teksten for å oppnå “søkeordstetthet”. Denne kan ligge på rundt 2 %.

Hvis det er flere søkeord:

  • Lag en artikkel/nettside per søkeord. Men du kan benytte 3–4 relaterte søkeord i teksten, som du har identifisert for relaterte tema.
  • Lag interne lenker til andre relevante sider hos sikt.no som er relatert til temaet.

Sjekkliste for teksten

Når du skriver, tenk gjennom følgende:

  • Hva vil du at leseren skal skjønne eller gjøre etter å ha lest teksten?
  • Må du introdusere leseren for en kontekst for at de skal forstå hva du mener?
  • Blir ord og uttrykk forklart godt nok?
  • Er innholdet relevant for de som skal lese teksten?
  • Får leserne all informasjonen de trenger?

Les høyt, og få noen andre til å lese gjennom

  • Når du leser teksten høyt, oppdager du lettere hvor du må sette punktum, eller formulere deg enklere.
  • Andre ser lettere hvor du må forklare mer eller mindre. I tillegg får du hjelp til å luke ut skrivefeil.